Styrets beretning

Styrets beretning

Hafslund har i 2011 vært gjennom store endringer, og har i dag en mer konsentrert forretningsaktivitet enn tidligere. Året 2011 var preget av store svingninger både i været og i kraftmarkedet. Den underliggende driften var god, og for første gang på mange år har Hafslund ferdigstilt en helt ny kraftstasjon. 

Selskapet har den siste tiden gått mot en sterkere konsentrering rundt kjernevirksomhet. Hafslund skal være i verdikjeden for kraft og varme, og med kjernevirksomhet menes kraftproduksjon, nett, varme og strømsalg. Konsentreringen rundt kjernevirksomhet ble i 2011 tydeliggjort gjennom salg av virksomhet. I 2011 solgte Hafslund blant annet eierandelene i Network Norway, REC og Fesil. Dette gjør at Hafslund i dag kan satse tydeligere på produksjon av fornybar energi, videreutvikling av infrastruktur for energi, og på strømsalg.

Hafslund oppnådde et årsresultat på -698 millioner kroner i 2011, mot -392 millioner kroner i 2010. Hafslund fikk et årsresultat, eksklusive tap på investeringen i Renewable Energy Corporation (REC), på 388 millioner kroner, noe som er en reduksjon på 1195 millioner fra 2010. Resultatnedgangen må, i tillegg til en gevinst i 2010, også ses i sammenheng med lavere kraftpriser og markedsverdiendringer på derivater (rente, valuta og kraftderivater) og låneporteføljen.

Året 2011 innledet med svært kaldt vær og svak kraftbalanse i Norden. Utover våren og sommeren falt det mye nedbør. Dette bidro til et vesentlig fall i kraftmarkedet. Gjennom sensommeren og høsten var det både mildt og vått, og kraftprisene har holdt seg på et lavt nivå, sammenliknet med tidligere år. Oppnådd kraftpris i 2011 for kraftproduksjonsvirksomheten ble 18 prosent lavere enn i 2010, noe som preger Hafslunds resultater for 2011.

Ved utgangen av 2011 var totalkapitalen 24,7 milliarder kroner og netto rentebærende gjeld 9,3 milliarder kroner. Konsernet har en egenkapitalandel på 33 prosent ved utgangen av året. Hafslund har en robust finansieringsstruktur med langsiktige kommitterte trekkfasiliteter.

Hafslund solgte resterende aksjer i REC i desember 2011. Totalt har Hafslund investert for 2050 millioner kroner i REC, og solgt aksjer for 6170 millioner kroner i REC. Total gevinst av denne investeringen kom på 4120 millioner kroner.

Hafslund har i 2011 styrket foretaksstyringen og innført et oppdatert system for dette, som skal bidra til langsiktig verdiskapning, samt sikre eiernes og andre interessenters tillit til styret, ledelsen og selskapet. God foretaksstyring skal sikre fokus på visjoner, forretningsidé og strategi, samt bidra til oppnåelse av mål og budsjetter.

Konsernet har de siste årene arbeidet målrettet med å styrke selskapets omdømme, og målinger viser at dette arbeidet gir positive resultater. Grensesnittet mot kundene er en viktig faktor i omdømmearbeidet, og de ulike selskapene i Hafslund har i 2011 iverksatt flere tiltak for å ytterligere forbedre kundeopplevelsen. Et viktig mål for Hafslunds omdømmearbeid har vært å bygge kunnskap om hvordan konsernet bidrar positivt i samfunnet, og i løpet av året ble det gjennomført flere ulike kampanjer og eventer som ble godt mottatt av publikum.

I desember 2011 annonserte konsernsjef Christian Berg at han ønsket å fratre stillingen som konsernsjef. Christian Berg stod i stillingen fram til 6. januar 2012. Styret takker Christian Berg for hans innsats og bidrag til konsernets utvikling og vekst. Visekonsernsjef og konserndirektør for Økonomi og finans Finn Bjørn Ruyter ble utnevnt til konstituert konsernsjef fra 6. januar 2012.

Økonomi

Årets resultat

Hafslund-konsernets salgsinntekter i 2011 ble 13,7 milliarder kroner (15,8 milliarder kroner) og årsresultatet -698 millioner kroner (-392 millioner kroner). Den operasjonelle driften har vært god, men resultatet er preget av verdifall på investeringen i REC og lavere kraftpriser enn de senere år. Årsresultatet reflekterer blant annet:

  1. En negativ resultateffekt på 1086 millioner kroner fra investeringen i REC (-1978 millioner kroner).
  2. Oppnådd kraftpris på 32 øre/kWh i 2011, en reduksjon på 18 prosent fra 2010.
  3. En negativ resultateffekt på 218 millioner kroner vedrørende verdiendringer for låneportefølje og kraft-, rente- og valutaderivater, som regnskapsføres til markedsverdier.

Driftsresultatet, eksklusive REC, ble 1433 millioner kroner (2644 millioner kroner) i 2011. Nedgangen fra 2010 skyldes at 2010 hadde en positiv resultateffekt på 575 millioner kroner som følge av gevinst på 875 millioner kroner fra salg av fibernettvirksomheten og en nedskrivning av pelletsanlegget på 300 millioner kroner.

Driftsresultat for kraftproduksjons- og varmevirksomheten på samlet 826 millioner kroner, er en nedgang på 295 millioner kroner fra 2010 og må blant annet ses i sammenheng med lavere kraftpriser.

Nettvirksomhetens driftsresultat på 469 millioner kroner er ned 12 prosent fra 2010, noe som blant annet skyldes de lave statsobligasjonsrentene, og at stormen «Dagmar» i slutten av året medførte kostnader på 56 millioner kroner.

Forretningsområdet Marked fortsetter kundeveksten med en økning på 28 000 kunder i 2011. Marked fikk et driftsresultat på 277 millioner kroner. Dette er nedgang på 165 millioner kroner fra 2010, noe som må ses i sammenheng med negativ verdiutvikling på kraftderivater og noe lavere marginer, til tross for volumvekst.

Konsernets driftsresultat på 1433 millioner kroner eksklusive REC ga en avkastning på engasjert kapital på 6,6 prosent.

Finanskostnadene på 584 millioner kroner er en økning på 113 millioner kroner fra 2010. De økte finanskostnadene skyldes blant annet en belastning på 89 millioner kroner (+27 millioner kroner) som følge av at lavere forward renter øker markedsverdien på låneporteføljen som regnskapsføres til virkelig verdi. Låneporteføljens kupongrente på 4,5 prosent ved utgangen av 2011 er en økning på 0,5 prosentpoeng i løpet av året. Skattekostnaden på 456 millioner tilsvarer en effektiv skattesats på 54 prosent, i forhold til resultat før skatt på 849 millioner kroner (eksklusive REC). Skattekostnaden inkluderer en grunnrenteskatt på 200 millioner kroner (257 millioner kroner) innen kraftproduksjonsvirksomheten.

Konsernets årsresultat på -698 millioner kroner tilsvarer et resultat per aksje på -3,6 kroner (-2,0 kroner), noe som også tilsvarer utvannet resultat. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift.

Kontantstrøm og kapitalforhold

Konsernets kontantstrøm fra driften før arbeidskapitalendring ble 1254 millioner kroner (2219 millioner kroner). Arbeidskapitalen er kraftig redusert i løpet av 2011, i hovedsak som følge av betydelig lavere kraftpriser i siste del av året sammenlignet med tilsvarende periode i 2010. Videre bidrar både lavere strømforbruk som følge av mildt vær i slutten av 2011 og overgang til månedlig fakturering til lavere arbeidskapital, sammenlignet med 2010. Det resulterte i en positiv arbeidskapital på 248 millioner kroner ved utgangen av 2011, en reduksjon på 2256 millioner kroner fra 2010. Dette gir en netto kontantstrøm fra driften på 3510 millioner kroner i 2011. Driftsresultatet før avskrivninger på 2235 millioner kroner, eksklusive resultateffekter fra REC, er 981 millioner kroner høyere enn netto kontantstrøm fra driften før arbeidskapitalendringen. Denne forskjellen består av betaling av renter og skatt på 1030 millioner kroner, samt resultateffekter uten likviditetseffekt på 49 millioner kroner knyttet til blant annet markedsverdiendringer på aksjer og derivater.

Samlete investeringer i 2011 var 1176 millioner kroner (1646 millioner kroner). Reduksjonen i investeringene fra 2010 skyldes at flere store investeringsprosjekter ble avsluttet i 2010. Investeringene framover antas å ligge på nivået for 2011 og i hovedsak knytte seg til løpende reinvesteringer i nettvirksomheten, gradvis innfasing av AMS fra slutten av 2012, samt videre utvikling av fjernvarmevirksomheten i Oslo. Netto kapitalfrigjøring fra salg av virksomhet og aksjer var 2321 millioner kroner (336 millioner kroner).  Kapitalfrigjøringen gjelder salg av aksjer som følge av avvikling av forretningsområdet Venture, inkludert salg av resterende aksjer i REC, samt salg av sentralnettanlegg med tilhørende eiendommer i Oslo til Statnett SF.

Det ble i 2011 utbetalt et utbytte på 7,50 kroner (2,25 kroner) per aksje, tilsvarende 1461 millioner kroner.

Total kontantstrøm til reduksjon av konsernets rentebærende gjeld ble 3,5 milliarder kroner i 2011.

Netto rentebærende gjeld var på 9,3 milliarder kroner ved utgangen av 2011. Konsernet har en solid balanse, en robust finansieringsstruktur med langsiktige kommitterte trekkfasiliteter, samt en høy likviditetsbeholdning, og er godt rustet til å møte uroen i finansmarkedene. Hafslund har ingen finansielle gjeldsbetingelser (covenants) knyttet til noen låneavtaler.

Forretningsområdene

Hafslund er et ledende kraftkonsern og et av få kraftkonsern i Norden som er notert på børs. Hafslund har produsert ren vannkraft siden 1898, og satser også på fjernvarme for å møte framtidens energibehov. Hafslund er Norges største netteier, størst innen strømsalg og en stor produsent av fornybar energi ved vannkraftproduksjon og varmevirksomhet. Konsernets kjernevirksomhet består av forretningsområdene Produksjon, Varme, Nett og Marked. Konsernets virksomhet er hovedsakelig i Norge og Sverige, og selskapets hovedkontor ligger i Oslo.

Produksjon

Forretningsområdet Produksjon består av vannkraftproduksjonen, som har en normal årsproduksjon på 3100 GWh, og en sentral krafthandelsenhet. Forretningsområdet hadde driftsresultat på 724 millioner kroner (958 millioner kroner) i 2011. Forretningsområdet Produksjon har en engasjert kapital på 4,5 milliarder kroner ved utgangen av 2011.

Salgsinntektene for vannkraftproduksjonen i 2011 var 999 millioner kroner, noe som er 17 prosent lavere enn i 2010. Den reduserte omsetningen må ses i sammenheng med 18 prosent lavere oppnådde kraftpriser. Driftsresultatet på 743 millioner kroner (929 millioner kroner) reflekterer en oppnådd kraftpris på 32 øre/kWh (39 øre/kWh) og et produksjonsvolum på 3135 GWh (3041 GWh). Som følge av en eksponert sikringsstrategi vil resultatene fra vannkraftproduksjonen i stor grad være drevet av den løpende kraftprisutviklingen. Kraftproduksjonen på 3135 GWh var én prosent over normalproduksjon.

Det omfattende ekspansjons- og oppgraderingsprosjektet for Vamma og Kykkelsrud er avsluttet. Det nye 40 MW kraftverket på Kykkelsrud ble satt i prøvedrift 28. april og har hatt tilfredsstillende drift gjennom året. I løpet av 2013 vil et program for rehabilitering av de fem store Kaplan-aggregatene bli ferdig.

Konsernets sentrale krafthandelsenhet består av handel i spotmarkedet, finansiell sikringshandel og krafttrading. Krafthandelsvirksomheten oppnådde et driftsresultat på -19 millioner kroner (29 millioner kroner).  Av dette utgjorde resultatet fra krafttrading -8 millioner kroner, mens 15 millioner kroner er knyttet til negativ verdiutvikling på en lengre kraftkontrakt før denne eksponeringsmessig ble lukket.

Varme

Forretningsområdet Varme består av fjernvarmevirksomheten i Oslo og Akershus samt varme og damp til industri i Østfold. Salgsinntektene for varmevirksomheten ble på 1120 millioner kroner (1259 millioner kroner). Driftsresultat før avskrivninger på 259 millioner kroner er en reduksjon på 18 prosent fra 2010. Driftsresultatet ble 102 millioner kroner (163 millioner kroner). Forretningsområdet Varme har en engasjert kapital på 5,5 milliarder kroner ved utgangen av 2011.

Driftsresultatet reflekterer 35 øre/kWh i dekningsbidrag, en økning på 2 øre/kWh fra 2010. Økningen i dekningsbidraget, til tross for lavere kraftpriser, må ses i sammenheng med både lavere produksjonskostnader som følge av høyere andel fornybare energikilder og billigere spisslast. Samlet energileveranse på 1828 GWh er en reduksjon på 200 GWh fra 2010 og skyldes mildt vær siste del av 2011, mot spesielt kaldt vær i siste del av 2010. Høyere dekningsbidrag per produserte enhet oppveies av lavere energileveranse, og gir et dekningsbidrag på 522 millioner kroner (532 millioner kroner).

For fjernvarmevirksomheten utgjorde andelen elektrisitet og fornybare energikilder 84 prosent for 2011, en økning på 10 prosentpoeng fra 2010. Økningen skyldes større andel avfall som grunnlastkilde som følge av idriftsettelse av en ny ovnslinje hos EGE på Klemetsrud. Denne andelen vil øke ytterligere både ved full årseffekt av ny ovnslinje, en ny spisslastsentral på Rodeløkka fra 2. kvartal 2012 og et nytt trepulverfyrt anlegg på Haraldrud, som planlegges ferdigstilt i slutten av 2012. Varme hadde samlete investeringer på 441 millioner kroner (485 millioner kroner) i 2011. Investeringene knytter seg i hovedsak til organisk vekst ved kundetilknytninger og økt fornybar produksjonskapasitet for fjernvarmevirksomheten i Oslo. Anlegget for energiutnyttelse av avfallsbasert brensel på Borregaards industriområde i Sarpsborg har vært i drift igjennom hele året. Dette anlegget og anlegget i Fredrikstad forbrenner avfall, og begge anleggenes resultater preges av at avfallsmarkedet er utfordrende.

Nett

Forretningsområdet Nett består av selskapene Hafslund Nett AS og Hafslund Driftssentral AS. Salgsinntektene for nettvirksomheten ble 4202 millioner kroner (4804 millioner kroner). Driftsresultatet før avskrivninger ble 983 millioner kroner (1077 millioner kroner) i 2011. Driftsresultatet på 469 millioner kroner er en reduksjon på 12 prosent fra 2010 og reflekterer et regulert dekningsbidrag på 1916 millioner kroner (2287 millioner kroner) samt en merinntekt på 212 millioner kroner (-203 millioner kroner). Forretningsområdet Nett har en engasjert kapital på 9,3 milliarder kroner ved utgangen av 2011.

Nettvirksomheten har hatt en positiv utvikling med færre avbrudd i nettet de siste årene, og har vært blant de selskapene i Norge med best leveringssikkerhet. Denne utviklingen har fortsatt inn i 2011, men mange og langvarige strømbrudd som følge av stormen «Dagmar» i romjulen gjør at gjennomsnittskunden hos Hafslund i 2011 opplevde en økning i lengden på avbruddene. Gjennomsnittlig opplevde Hafslunds kunder avbrudd i strømforsyningen på 1,9 timer, mot tilsvarende 0,7 timer i 2010. Det er en prioritert oppgave for Nett å fortsette det målrettete arbeidet for til enhver tid å ha et stabilt, robust og personsikkert nett, med god leveringspålitelighet i hele nettområdet.

De siste årene har investeringer i regionalnettet, særlig i Oslos sentrale områder, vært prioritert. Samlet planlegger nettvirksomheten i perioden 2012-2014 å bruke om lag fire milliarder kroner til vedlikehold av og investeringer i nettet. Investeringer og vedlikehold inngår i grunnlaget for NVEs fastsettelse av årlig inntektsramme for virksomheten. Hafslund Nett har blant landets rimeligste nettleier. Ved utgangen av året hadde selskapet til sammen 552 000 nettkunder (545 000 kunder ved utgangen av 2010). Hafslund Nett gjennomførte i første halvår 2011 salg av sentralnettanlegg med tilhørende eiendommer i Oslo til Statnett.

Marked

Forretningsområdet Marked består av virksomhetsområdene Strømsalg, Fakturaservice og Kundesenter. Omsetningen på 7,3 milliarder kroner er en reduksjon på 1,0 milliard fra 2010. Omsetningsnedgangen, til tross for 28 000 flere kunder, skyldes i hovedsak lavere engrospriser for kjøp av kraft på Nord Pool, men også noe lavere energietterspørsel som følge av mildt vær siste del av 2011, mot spesielt kaldt vær i siste del av 2010. Det ble solgt 15,5 TWh strøm til kundene, en reduksjon på 400 GWh fra 2010. Forretningsområdet Marked oppnådde et driftsresultat på 277 millioner kroner i 2011 (442 millioner kroner). Nedgangen fra 2010 skyldes i hovedsak 91 millioner kroner i negativ verdiutvikling på kraftderivater, som løpende resultatføres til virkelig verdi, men lavere volum trekker også resultat noe ned fra 2010.  Forretningsområdet Marked har en engasjert kapital på 1,2 milliarder kroner ved utgangen av 2011.

Myndighetene jobber mot etablering av et felles nordisk sluttbrukermarked for strøm innen 2016. I 2010 kjøpte Hafslund seg inn i de svenske strømsalgsselskapene Göta energi AB (100 prosent) og Energibolaget i Sverige Holding AB (49 prosent). Sammen med den sterke posisjonen Hafslund har i det norske strømmarkedet, gjør dette at konsernet er godt posisjonert i forhold til et framtidig felles nordisk sluttbrukermarked for strøm. Ved utgangen av 2011 hadde Hafslund til sammen 878 000 strømkunder i heleide og andel av kunder i deleide selskap. Dette omfatter kundeporteføljene til Hafslund Strøm, NorgesEnergi, Fredrikstad EnergiSalg, Hallingkraft, Total Energi og Røyken Kraft i Norge, og porteføljene til de svenske selskapene Göta energi og EBS.

Driftsresultatet for Strømsalg ble 201 millioner kroner, en nedgang på 42 prosent fra 2010. Det har også i 2011 vært et utfordrende marked for strømssalgsselskapene. Lange perioder med høye priser, variasjoner i områdeprisene og etablering av nye prisområder i Sverige, har medført økt kompleksitet for virksomhetene. De underliggende resultatene i strømsalgsvirksomheten er gode, men resultatet er sterkt preget av at det er belastet med -91 millioner kroner (24 millioner kroner) knyttet til verdiendring av kraftderivater, som løpende regnskapsføres til markedsverdi. Motsvarende urealisert gevinst på sluttbrukerkontraktene kan etter IFRS ikke resultatføres, og denne asymmetrien i resultatføringen kan gi store utslag i perioder hvor engrosprisene beveger seg mye. En stor del av de urealiserte postene gjelder sikrings- og sluttbrukerkontrakter for perioden desember 2011 til mars 2012, slik at en stor del av denne resultateffekten vil være reversert ved utgangen av 1. kvartal 2012.

Den svært utfordrende markedssituasjonen med høye strømpriser, kulde og mye medieoppmerksomhet om strømprisene i første kvartal 2011, medførte en kraftig økning i antall henvendelser til Hafslund Kundesenter. Sammenlignet med foregående år var det i første kvartal en økning i antall henvendelser til kundesenteret på over 50 prosent, og for året sett under ett var det en økning på rundt 20 prosent.

Det er iverksatt tiltak med sikte på å bedre kundenes muligheter for selvbetjening, og mer langsiktige tiltaksplaner med siktemål å redusere innkommende henvendelser og bedre interne arbeidsprosesser. Til tross for stor pågang og mange henvendelser viser TNS Gallups løpende undersøkelser blant et utvalg av kundene som har vært i kontakt med Hafslund Kundesenter, at kundene generelt har en positiv oppfatning av kontakten med kundesenteret, samt at kundenes oppfatning av Hafslund som leverandør er god.

Hafslund Fakturaservice leverer måling, fakturering og innfordring til konsernets selskaper. Dette omfatter løpende fakturering til mer enn én million sluttkunder. I 2010 ble det satt i gang et større system- og organisasjonsutviklingsprosjekt, knyttet til endring av selskapets kjernesystemer for fakturering og måleverdihåndtering. Innfasingen av de nye systemene vil skje løpende gjennom 2011 og 2012.

Myndighetskontakt og næringspolitikk

Konsernet har virksomhet som i stor grad opererer innenfor rammevilkår fastsatt av myndighetene. Hafslund har i 2011 arbeidet videre med myndighetskontakt og næringspolitikk, med mål om å bedre rammevilkårene for Hafslunds virksomhetsområder.

NVE har antydet at bransjen kan vente endringer i den eksisterende reguleringsmodellen for nettvirksomheten fra 2013. Hva endringene konkret vil innebære, er ikke kjent per i dag, men det er forventet kun små justeringer med utgangspunkt i dagens modell. Dagens regulering har ikke stimulert til videre strukturell utvikling av bransjen. Bransjen har etterlyst en regulering som i større grad gir eierne trygghet for at det er lønnsomt å investere i denne samfunnskritiske infrastrukturen. På kort sikt er det viktig at dagens reguleringsmodell endres slik at den tar høyde for et finansmarked med høy kredittspread og lav rente, som det har vært i 2011. I 2011 har modellen ikke gitt Hafslund tilfredsstillende avkastning.

Kompetanseforskriften ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2011. Det er gitt en frist fram til 1. juli 2013 for nettselskapene å innrette seg etter de nye kravene til kompetanse og bemanning. Den nye forskriften vil få konsekvenser for bemanningen i nettselskapet.

NVE vedtok 24. juni 2011 bestemmelser om AMS (avanserte måle- og styringssystemer) i Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften). Gjennom forskriften krever NVE at ved 80 prosent av nettkundene skal ha fått installert AMS ved utgangen av 2015, og ved utgangen av 2016 skal AMS være på plass hos samtlige kunder.

Hafslund har god dialog med Enova for å sikre videre utbygging av fjernvarme.

Samfunnsansvar

Hafslund har ansvaret for de samfunnsmessige konsekvensene som følger av konsernets virksomhet, både med hensyn til ytre miljøpåvirkning, menneskerettigheter, arbeidsforhold og øvrige sosiale forhold. Ansvaret går gjennom hele Hafslunds verdikjede og virksomhet, og inkluderer også de innkjøp og investeringer Hafslund foretar. Hafslund legger til grunn regjeringens definisjon av samfunnsansvar som angitt i St. meld. nr. 10 (2008-2009): Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Gjennom 2011 er det arbeidet kontinuerlig med CSR i konsernets selskaper, med hovedfokus på miljøledelse og etisk handel. Arbeidet fortsetter i 2012.

Det ytre miljø

God miljøstyring er en naturlig del av Hafslunds samfunnsansvar, og sikrer effektiv ressursutnyttelse. I 2011 har enhetene i konsernet arbeidet aktivt med dette. Hafslund Varme, som står for majoriteten av energibruken og utslipp i konsernet, er sertifisert i henhold til den strenge standarden ISO 14001. Hovedkontoret i Drammensveien 144 er sertifisert som Miljøfyrtårn, og det samme vil konferansesenteret på Hafslund hovedgård bli.

Hafslunds energibruk og utslipp til luft domineres av konsernets varmeproduksjon. En høy andel fornybar energi i innsatsfaktorene gjør at utslippene av klimagasser er lave i forhold til mengden produsert energi. Forbrenningsanleggene har også utslipp av mer lokal og regional karakter, som støv, NOx og SOx. Disse utslippene har i 2011 i all hovedsak ligget under myndighetenes grenseverdier, og overskridelser har blitt raskt avviksbehandlet. Sammenlignet med 2010 har utslippene per kWh varmeproduksjon gått ned, først og fremt på grunn av et varmere år med mindre bruk av fossil spisslast.

Hafslund Varme har konkrete planer om å øke mengden fornybar energi som inngår i innsatsfaktorene for produksjon av varme, blant annet med bruk av pellets. Hafslund har som mål å fase ut alle fossile energikilder fra fjernvarmeproduksjonen. Spesielle situasjoner og langvarig kulde kan føre til et begrenset bruk av fossile energikilder for å opprettholde forsyningssikkerheten.

Det er i samfunnets interesse at vannressursene i Glomma-vassdraget blir utnyttet på en mest mulig effektiv måte. Produksjonstilgjengeligheten ved Hafslunds produksjonsanlegg lå i 2011 på 99,6 prosent.

For Hafslund er det også viktig å sikre at produsert energi kommer fram til bedrifter og husholdninger uten vesentlige avbrudd og energitap, og til en lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Den pågående omleggingen av hovednettet i Oslo til 132 kV vil i så måte redusere tapene i nettet ytterligere.

Hafslunds påvirkning på det ytre miljø fra øvrig drift stammer i hovedsak fra drift av egen bygningsmasse, egen transport, samt innkjøpte tjenester (transport og entreprenørvirksomhet).

Konsernet samarbeider med Veolia Miljø og Miljøtransport om avfalls- og returordninger. Hafslund er også medlem av Renas, en innsamlings- og behandlingsordning for næringselektroavfall.

Hafslund er godt posisjonert for å støtte opp under de politiske målene innen klimapolitikken, både nasjonalt og internasjonalt, herunder EUs 20-20-20-mål. Arbeidet med å utvikle mer fornybar energi, samtidig som miljøpåvirkningen av egen drift reduseres, fortsetter i 2012.

Etikk og korrupsjon

Hafslund er opptatt av å holde en høy etisk standard i all sin forretningsdrift. Konsernet har som eneste aktør i kraftbransjen vært medlem av Initiativ for etisk handel (IEH) siden 2008. Medlemskapet hjelper Hafslund å stille tydelige etikk-krav til konsernets leverandører om at disse skal utøve sin forretningsvirksomhet på en slik måte at de ikke bryter med nasjonale og internasjonale anerkjente prinsipper og retningslinjer knyttet til menneske- og arbeidstakerrettigheter, miljø og korrupsjon.

For å forebygge korrupsjon, bestikkelser og interessekonflikter har Hafslund dessuten utarbeidet etiske retningslinjer for ansatte, som også er vedtatt av styret i Hafslund.

Sosialt ansvar

Medarbeiderforhold

Hafslund hadde ved utgangen av året 1207 medarbeidere (1123), fordelt på 34,7 prosent kvinner og 65,3 prosent menn. Kjønnsbalansen er bedret fra foregående år, da fordelingen mellom kvinner og menn var henholdsvis 33,5 og 66,5 prosent. Konsernledelsen besto i 2011 av to kvinner og fem menn. Styret i Hafslund ASA har en kvinneandel på 40 prosent. Tre av de aksjonærvalgte og en av de ansattes styrerepresentanter er kvinner, av totalt ti styremedlemmer.

Konsernet har fokus på å bedre kjønnsbalansen, både generelt og blant ledere spesielt. Viktige tiltak for å oppnå dette er gode rekrutteringsprosesser og utviklingsprogrammer for ledere og nøkkelmedarbeidere.

Hafslunds lønnspolitikk er basert på individuell lønnsfastsettelse, og konsernet følger opp at lønnsforskjeller ikke er basert på diskriminerende grunnlag. Det er redegjort for godtgjørelse til ledende personer i årsrapporten under Eierstyring og selskapsledelse.

Helse, miljø og sikkerhet

Hafslund arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerhet for å sikre at alle ansatte har et godt arbeidsmiljø. Det gjennomføres årlig flere kartlegginger av medarbeidernes arbeidsforhold, og resultatene følges opp med handlingsplaner i de enkelte selskaper. Konsernet gjennomfører også HMS revisjoner av selskapene for å kontrollere at selskapene har et systematisk HMS-arbeid, samt etterlever offentlige og bedriftsinterne krav. I 2011 ble det gjennomført HMS-revisjoner i sju selskaper.

Hafslund undertegnet i 2011 en ny samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA). Hafslund har vært IA-bedrift siden mars 2005, og IA er godt innarbeidet i konsernet.

Sykefraværet i konsernet var i 2011 på 4,35 prosent, som er på nivå med foregående år. Korttidsfraværet opptil 16 dager var på 2,0 prosent, og langtidsfraværet var på 2,35 prosent.

Sykefraværet i de enkelte selskaper varierte fra en til åtte prosent. Hafslund har et nært samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten Hjelp 24 om å forebygge og redusere sykefravær.

I 2011 ble det registrert en personskade på egne ansatte, og denne skaden medførte 10 dagers fravær. Hafslund har i 2011 hatt stort fokus på å øke innrapporteringen av uønskede hendelser, og på denne måten få et bedre grunnlag for skadeforebyggende arbeid.

Risikoforhold

Hafslunds virksomhet er eksponert for risiko av regulatorisk, juridisk, finansiell, politisk og markedsmessig art, i tillegg til operasjonell risiko. Risikovurderinger er en integrert del av all forretningsvirksomhet, og selskapets samlete risiko er på konsernnivå gjenstand for vurdering av styret. Hafslund har etablert retningslinjer og rammer for aktiv styring av risiko på en rekke områder.

Ved utgangen av 2011 hadde Hafslund ubenyttete trekkfasiliteter på 4400 millioner kroner, som skal sikre finansiering også i perioder hvor det er vanskelig å få finansiering i markedene. Dette er tilstrekkelig for å dekke både arbeidskapitalbehov og refinansiering av gjeld de neste 12 månedene. Hafslund er til stede i både innen- og utenlandske lånemarkeder, og har, til tross for urolighetene i finansmarkedene, så langt hatt god etterspørsel etter sertifikat- og obligasjonslån.

Markedspriser på kraft er en av flere viktige faktorer for konsernets resultater. Dette gjelder i særlig grad kraftproduksjonsvirksomheten, som i hovedsak har en strategi om spot-eksponering med noen grad av fremtidig prissikring i terminmarkedet. Strømsalgsvirksomheten søker å redusere usikkerhet knyttet til kraftpriser gjennom sikring. Motpartsrisiko i kraftmarkedet minimeres gjennom bruk av standardiserte kontrakter, som cleares mot og avregnes av Nasdaq OMX Commodities. I tillegg er Hafslund eksponert for endring i prisene på råvarer og ferdigvarer knyttet til fjernvarme, avfallsforbrenning og bioenergi. Konsernledelsen evaluerer og beslutter strategier for styring av denne type risiko innenfor den risikoprofil styret har besluttet. 

Konsernets finansavdeling styrer og sikrer valutaeksponering aktivt for å redusere valutarisiko, både i forhold til krafthandel og lån i utenlandsk valuta. Hafslund er eksponert for renterisiko gjennom renteendringer på de rentebærende lånene, i tillegg til at fem års statsobligasjonsrente inngår i inntektsrammefastsettelsen for nettvirksomheten. Renterisiko søkes redusert gjennom en balansert styring av fast og flytende rente i selskapets renteportefølje. Styret har godkjent de retningslinjer og rammer som gjelder for styring av finansiell risiko.

Flere av konsernets virksomheter innenfor energiforsyning er konsesjonspliktige og i betydelig grad gjenstand for offentlig regulering. Særlig gjelder dette kraftproduksjon, fjernvarme og nettvirksomheten. Nettvirksomheten er et naturlig monopol med offentlig regulerte inntekter. Gjeldende nettreguleringsregime er lite forutsigbart i forhold til framtidig inntektsramme og framtidig avkastning på investering i nettet, og representerer dermed en risiko for nettvirksomheten. Innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS) fram mot 2016 representerer prosjektrisiko for nettvirksomheten. Uvær som stormen "Dagmar" i desember 2011 medfører økte kostnader både i form av erstatning og reparasjoner.

For strømsalgsvirksomheten vil kundeutviklingen representere et sentralt risikomoment. Virksomheten har til enhver tid en betydelig fordringsmasse mot sine kunder, men hovedtyngden skriver seg fra mindre fordringer mot privatkunder, der tap historisk sett har vært marginale.

Eierstruktur og aksjonærforhold

Hafslund ASA har to aksjeklasser, hvor A-aksjene gir stemmerett på konsernets generalforsamling. Dette er historisk betinget og fraviker fra "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse". Selskapets aksjekapital ved utgangen av 2011 var 195 186 264 kroner, fordelt på 115 427 759 A-aksjer og 79 758 505 B-aksjer. Kursen per 30. desember 2011 var 58,00 kroner for A-aksjen og 58,00 kroner for B-aksjen. Hafslunds børsverdi var 11,3 milliarder kroner ved utgangen av 2011. Avkastningen (verdiendring + utbytte) i 2011 ble -5,4 prosent. Tilsvarende endret Oslo Børs’ hovedindeks OSEBX (OSEBX justeres for utbytte) med -13,1 prosent.

Oslo kommune var per 31. desember 2011 største aksjonær i Hafslund ASA med 53,7 prosent av aksjekapitalen, hvorav 58,5 prosent av A-aksjene og 46,8 prosent av B-aksjene. Fortum Forvaltning AS er nest største aksjonær med 34,1 prosent av aksjekapitalen, hvorav 32,8 prosent av A-aksjene og 36,0 prosent av B-aksjene. Ved årsskiftet eide Hafslund 397 361 egne B-aksjer.

Styrets arbeid

Styret i Hafslund har arbeidet i henhold til vedtatt styreinstruks med retningslinjer for styrets arbeid. Nye prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i Hafslund ble vedtatt i 2011, og endres fortløpende i tråd med "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse" (corporate governance). Beskrivelse av prinsippene for eierstyring og selskapsledelse samt avvik fra "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse" er omtalt i årsrapporten. God eierstyring ligger til grunn for styrets arbeid.

Hafslund oppfyller kravene i loven om kjønnskvotering i ASA-styrer. Styret gjennomfører årlig evaluering av arbeidsform, kompetanse og samarbeid mellom styret og ledelsen. Styrets kompensasjonsutvalg gir blant annet tilrådning til styret i saker som gjelder selskapets vederlag til konsernsjefen. Styret opprettet i 2010 styrets revisjonsutvalg. Revisjonsutvalgets oppgaver er å bistå styret i arbeidet med å utføre sine plikter i forbindelse med regnskapsavleggelsen og vurderingen av selskapets internkontroll.

På ordinær generalforsamling den 4. mai 2011 ble følgende styremedlemmer valgt med funksjonstid fram til ordinær generalforsamling 2013: Odd Håkon Hoelsæter, Ole Ertvaag og Hans Kristian Rød.

Det er enighet i Hafslund om å ikke etablere en bedriftsforsamling. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen og aksjonærene. Opplysninger som Hafslund er pliktig til å gi etter regnskapsloven § 3-3b om redegjørelse for foretaksstyring i årsrapport 2011, er hensyntatt i Eierstyring og selskapsledelse.

Utbytte og disponering av resultatet

Styret vil overfor ordinær generalforsamling den 24. april 2012 foreslå at det for regnskapsåret 2011 deles ut et ordinært utbytte på 2,50 kroner per aksje, totalt 487 millioner kroner. Styret foreslår følgende disposisjoner av Hafslund ASAs årsresultat på -403 millioner kroner:

Overført fra annen egenkapital:  -890 millioner kroner
Avsatt til utbytte:     487 millioner kroner
Sum disponert:     -403 millioner kroner

Etter disse disponeringene utgjorde selskapets frie egenkapital 3140 millioner kroner per 31. desember 2011.

Framtidsutsikter

Det er et overordnet mål å befeste Hafslunds posisjon som et ledende energiselskap i Norge basert på lønnsom vekst. Det er styrets oppfatning at selskapet og dets ledelse innehar den nødvendige erfaring og kompetanse for å utvikle selskapet i denne retningen.

Hafslunds økonomiske resultater påvirkes direkte av kraftprisutviklingen. Dette gjelder særlig for kraftproduksjon og fjernvarme, mens inntjeningen innen nettvirksomheten i stor grad påvirkes av endringer i de offentlige reguleringene. Hvilke grep politikere i Norge og Europa tar for å begrense den globale oppvarmingen har også betydning for Hafslund. Dette har innvirkning på kraftmarkedet og hvilke prosjekter innen fornybar energi det vil være økonomisk forsvarlig å satse på i framtiden.

Hafslund er godt posisjonert for å støtte opp under målene i klimapolitikken og for å kunne ta del i de forretningsmulighetene klimapolitikken gir. Hafslund er også godt posisjonert for økt integrasjon av de nordiske sluttbrukermarkedene for strøm.

Styret anser Hafslund som godt rustet til å møte utfordringene konsernet står overfor i tiden framover. Konsernet har en robust finansieringsstruktur med langsiktige kommitterte trekkfasiliteter.

Den strategiske konsentrasjonen rundt kjernevirksomhet vil ytterligere styrke og bygge opp under Hafslunds satsning på fornybar energi, infrastruktur for energi og strømmarkedet. Dette gjør at Hafslund kan videreføre og utvikle rollen som et ledende energiselskap. Styret mener det både forretningsmessig og finansielt er lagt et godt grunnlag for en tilfredsstillende utvikling for Hafslund.

 

Styret i Hafslund ASA
Oslo, 20. mars 2012

Birger Magnus
Styreleder

Maria Moræus Hanssen

Susanne Jonsson

Kristin Bjella

Ole Ertvaag

Hans Kristian Rød

Odd Håkon Hoelsæter

Tyra Marie Hetland

Per Orfjell

Per Luneborg

Finn Bjørn Ruyter
Konsernsjef