Miljøpåvirkning fra kjernevirksomheten

Hafslunds utslipp av klimagasser skjer hovedsakelig i Hafslund Varmes produksjonsanlegg for fjernvarme i Oslo og på Gardermoen. Hafslund Varme har som mål å fase ut fossile energikilder fra fjernvarmeproduksjonen og investerer derfor i anlegg som benytter bio-olje og pellets.

Hafslund Varme

Selskapets utslipp av klimagasser kommer i første rekke fra produksjon av fjernvarme i Oslo og på Gardermoen. Grunnlasten utgjøres av forbrenning av restavfall (inkludert forbehandlet næringsavfall), biomasse (skogsflis) og varmepumper, som alle medfører svært lave utslipp av klimagasser.

Ved å utnytte energien i restavfall tas det vare på energiinnholdet i en ressurs som ellers ville ha gått tapt.

Ved å forbrenne og utnytte energien i restavfallet, som er den avfallsfraksjonen som er igjen etter gjenbruk og materialgjenvinning, tas det vare på energiinnholdet i en ressurs som ellers ville ha gått tapt. Dessuten reduseres både utslipp av klimagasser og øvrige miljøbelastninger betydelig sammenliknet med deponering av avfallet, i tillegg til at avfallsenergien erstatter fossile energibærere. Det er kun i større fjernvarmeanlegg eller i industrien man klarer å utnytte restavfallet på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.

Utslipp av klimagasser stammer i hovedsak fra topplast i kalde perioder (elektrisitet, olje og gass). Som i 2010 ble betydelige deler av topplasten dekket av biofyringsolje. Noe utslipp kommer også fra støttebrensel i avfallsforbrenningsanleggene (olje og propan).

Øvrige utslipp av klimagasser stammer fra lekkasjer av kjølemedium i varmepumpene (R134a (tetrafluoretan)). Gassen er ikke giftig, men er en kraftig drivhusgass dersom den slipper ut gjennom mindre lekkasjer. I 2011 skjedde det et uhell med en ventil på anlegget, og utslippet ble høyere enn normalt.

I 2011 var Hafslund Varmes totale utslipp av klimagasser i alt cirka 159 000 tonn CO2e. Grafen viser utslippene av CO2e per kWh levert til kunder i Hafslunds to hovedområder for fjernvarme. Tallene er ikke klimakorrigert og viser at i kalde perioder, som i 2010, øker utslippene på grunn av økt bruk av fossil spisslast.

Uten Hafslunds fjernvarmeproduksjon må varmebehovet dekkes opp med andre og i mange tilfeller miljømessig uheldige løsninger.

Uten Hafslunds fjernvarmeproduksjon måtte man ha dekket opp varmebehovet med andre og i mange tilfeller miljømessig uheldige løsninger. Fyringsolje ville da ha ofte ha blitt benyttet i mange mindre og eldre anlegg, med dertil økt miljøbelastning, både med tanke på utslipp av klimagasser og lokal forurensing (primært støv og NOX). Hvis man antar at 80 prosent av fjernvarmeproduksjonen per i dag har erstattet oljekjeler, ligger den årlige utslippsreduksjonen på cirka 270 000 tonn, altså betydelig mer enn de samlete utslippene til Hafslund Varme i 2011. Dette viser hvilket effektivt klimatiltak fjernvarme har vært og fortsatt er.

Hafslund har som langsiktig mål å erstatte mest mulig av den fossile spisslasten med fornybare energikilder som for eksempel pellets og biofyringsolje. I 2011 var forbruket av biofyringsolje på 112 GWh, hvilket er meget høyt i norsk sammenheng. Hafslund Varme tilstreber å bruke allerede brukt eller prosessert biofyringsolje. I tillegg har man som krav at oljen ikke er tenkt brukt til menneskeføde. Biooljetyper som ble benyttet i 2011 var:

  • fiskeolje, restprodukt etter prosessering, fin og grov fraksjon fra flere leverandører, samt fra slakteavfall
  • animalsk olje fra slakteavfall og destruksjon
  • returolje fra for eksempel gatekjøkken
  • biodiesel generert fra returoljer
  • biodiesel spesielt beregnet for forbrenning generert fra returoljer
  • vegetabilske oljer som restprodukt etter prosessering
  • vegetabilske oljer ikke beregnet på menneskelig føde

Hafslund Varmes to avfallsforbrenningsanlegg i Østfold leverer damp til både industriformål og fjernvarme, samt en mindre andel til elektrisitetsproduksjon. Begge anleggene hadde i 2011 de laveste utslippene av klimagasser per solgt kWh hittil, se graf. Utslippene skyldes i første rekke nødvendig bruk av støttebrensel som fyringsolje og propan.

Selskapets forbrenningsanlegg har også utslipp til luft av mer lokal og regional karakter, som blant annet partikler, NOX og SO2. Utslipp fra de tre avfallsforbrenningsanleggene renses i svært moderne renseanlegg, og man har dessuten strenge utslippskrav som det tilstrebes å overholde til enhver tid. Med ujevne mellomrom inntreffer likevel kortvarige overutslipp til luft ved forbrenningsanleggene. Avvikene blir behandlet umiddelbart, og de lokale miljømyndighetene blir rutinemessig informert. Det har ikke vært overutslipp i 2011 som er vurdert til å ha hatt noen miljømessige konsekvenser av betydning.

De største avfallsfraksjonene fra Hafslund Varme er askefraksjoner fra forbrenningsanleggene. Deponering og bruk av denne asken er strengt regulert. All aske som ikke kan deponeres på ordinære avfallsdeponier går til NOAHs anlegg for uorganisk farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand. Asken benyttes her til nøytralisering av annet farlig avfall, for eksempel syrer. På den måten effektiviserer asken prosessene på Langøya og reduserer bruk av andre råvarer og innsatsfaktorer. I alt ble det kjørt bort 29 317 tonn bunnaske og 15 763 tonn flyveaske fra forbrenningsanleggene.

Hafslund Varme 2012 - 2032

Hafslund Varme har som mål å fase ut fossile energikilder fra fjernvarmeproduksjonen.

Hafslund Varme har som mål å fase ut fossile energikilder fra fjernvarmeproduksjonen. For å oppnå dette målet gjennomfører selskapet nå betydelige investeringer i store anlegg for produksjon av fornybar varme, blant annet med etableringen av Norges største pelletskjel på Haraldrud varmesentral. Spesielle situasjoner og langvarig kulde kan imidlertid medføre en begrenset bruk av fossile energikilder for å opprettholde forsyningssikkerheten. Grafen viser historiske og estimerte energikilder for fjernvarmenettet  i Oslo.

Hafslund Nett

Samfunnet skal forvente høy forsyningssikkerhet i nettet. Samtidig vil det være lokal motstand både mot nye og eksisterende kraftlinjer, samt mot nødvendig arbeid for å holde kraftgater ryddet med tilstrekkelig bredde. Stormen «Dagmar» viste hvor viktig det siste er i ekstreme situasjoner. Som landets største nettselskap kommer Hafslund Nett jevnlig opp i situasjoner der forskjellige interessenter har ulikt syn. Hafslund tilstreber å balansere ulike hensyn mot hverandre, samtidig som myndighetenes regelverk alltid skal følges.

Tap av energi i overføringsnettet er en samfunnsøkonomisk kostnad, og det er derfor viktig å sikre effektiv kraftoverføring med lavest mulig energitap. Nettapet i Hafslund Nett var i 2011 på 1019 GWh, mot 1228 GWh i 2010. Om lag 2/3 av dette er i distribusjonsnettet, resten i regionalnettet. Hafslund Nett er et av nettselskapene i Norge med lavest prosentvise nett-tap og færrest avbrudd. Størrelsen på nett-tapet indikerer likevel hvor viktig det er å holde dette på et lavest mulig nivå . Den observerte nedgangen fra 2010 skyldes blant annet en reduksjon i overført volum.

Den pågående 132 kV-utbyggingen i Oslo sentrum vil redusere nett-tapene med over 30 GWh per år.

For å redusere tapene er det viktig med et vedlikeholds- og investeringsnivå som sikrer samfunnsøkonomisk effektivitet. Hafslund jobber kontinuerlig med å redusere nett-tapene, og det stilles strenge krav til komponenter og utstyr slik at tapene minimaliseres. Den pågående 132 kV-utbyggingen i Oslo sentrum vil eksempelvis alene redusere tapet med over 30 GWh per år.

De direkte klimagassutslippene fra Hafslund Netts virksomhet er i første rekke ikke-planlagte utslipp av svovelheksafluorid (SF6). Gassen benyttes som isolasjons- og brytemedium i koblingsanlegg. Gassen er regulert i Kyotoavtalen og er en svært kraftig drivhusgass, hele 23 900 ganger sterkere enn CO2. Årsaken til at SF6-gass blir benyttet i høyspenningsanlegg er at anleggene kan bli bygd meget kompakt, noe som ofte er helt nødvendig av plasshensyn. Dette er spesielt viktig når Hafslund Nett for tiden øker spenningen i regionalnettet i Oslo. SF6-gassen forbrukes normalt ikke i anleggene, men skal være kapslet inne i anleggene for å kunne opprettholde deres tekniske yteevne. I 2011 hadde Hafslund Nett anlegg som inneholdt cirka 20 000 kg SF6, og utslippene var drøye 41 kg, mot 49 kg i 2010. Dette inkluderer utslipp fra anlegg som Statnett overtok i 2011, men som Hafslund fortsatt drifter.

Hafslund Nett har fortsatt en del høyspentkabler med olje som isolerende medium. Ved skade på denne type kabler kan olje lekke ut i grunnen. Kabeloljen som benyttes er ikke karakterisert som direkte giftig. I grunnen brytes oljen kjemisk ned i løpet av cirka 30 dager, men den kan likevel påføre miljøet skader ved utslipp av større konsentrasjoner i sårbare miljøer som for eksempel drikkevannskilder og vassdrag med fisk.

Totalt antall liter kabelolje som lekket ut i 2011 var 7120 liter, en økning på tre prosent i forhold til 2010. Oljefylte kabler vil i løpet av en periode på cirka ti år bli byttet ut med plastisolerte kabler som ikke medfører miljøulemper ved skade.

Hafslund Produksjon

Hafslunds kraftproduksjon er utelukkende basert på vannkraft, som er helt uten utslipp til luft og med svært små miljøkonsekvenser.

Selskapets kraftproduksjon (3140 GWh) er utelukkende basert på vannkraft (elvekraft), som er helt uten utslipp til luft og med svært små øvrige miljøkonsekvenser. Et viktig moment er å utnytte vannressursene i Glommavassdraget på en optimal måte, og unngå at vann som kan benyttes til kraftproduksjon går til spille. Dette krever god vedlikeholdsplanlegging og effektiv styring av vannressursene og produksjonsanleggene. Produksjonstilgjengeligheten ved konsernets kraftstasjoner i Glomma var i 2011 på 99,6 prosent.

Det er ikke rapportert om utslipp av hydraulikkolje til vassdrag fra produksjonsanleggene i 2011. Deler av oljen er nå dessuten byttet ut med en oljetype som brytes ned langt hurtigere enn den gamle.

BioWood Norway

Anlegget er fortsatt i en innkjøringsfase og har kun hatt begrenset prøvedrift i kortere perioder. Det ble brukt mindre mengder elektrisitet og propan under prøvedriften.

I konsesjonsvilkår forutsettes at støy som tilføres omgivelsene ikke overstiger 45 dBA og 50 dBA på kveld og helg.  Støybildet fra anlegget under oppstart viste seg å være +/- 10 dBA over dette. Det er i 2011 brukt mye ressurser i arbeidet med å begrense støynivået. Anlegget ble kjørt i gang i februar 2012, og det forventes at støyproblemene lar seg løse.

BioWood lagrer flis utendørs. Konsesjonskravene sier at dette skal gjøres på tette flater med oppsamling av sigevann. BioWoods anlegg har ikke tette flater, og oppsamling av sigevann er således ikke etablert.  Konsesjonsmyndighet har gitt pålegg om å etterkomme lagringsvilkårene.  BioWood har fremmet søknad om endring av utslippstillatelse, bl.a. basert på det faktum at det i en gjennomført miljøkonsekvensvurdering ikke kan påvises noen miljøpåvirkning til sjø grunnet organisk materiale i sigevann og pH. Søknaden forutsetter lagring av flis som nå, kombinert med løpende overvåkning i henhold til omforent overvåkningsplan.

For øvrig tilfredsstiller BioWood så langt alle miljøkrav.

Når anlegget kommer i full drift, vil det produsere 450 000 tonn pellets, som i stor grad vil erstatte fossile brensler.