Marked og rammebetingelser

Hafslunds virksomhet påvirkes av offentlig regulering gjennom lov og forskrift samt konsesjoner. Dette kommer klarest fram gjennom nettreguleringen, som blant annet gir rammer for nettvirksomhetens inntektsnivå og økonomiske resultat.

Andre deler av Hafslunds virksomhet, som kraftproduksjon og strømsalg, opererer i et konkurransemarked uten tilsvarende streng regulering. Varmevirksomheten, både som markedsaktør og eier av infrastruktur, er i en mellomkategori.

Kraftmarkedet

Kraftmarkedet i Norge deles overordnet inn i et engrosmarked og et sluttbrukermarked. Den fysiske engroshandelen foregår på den nordiske kraftbørsen Nord Pool Spot, hvor prisen for kraftlevering blir fastsatt fra dag til dag, med utgangspunkt i anmeldinger fra selger og kjøper. Hovedaktørene på Nord Pool Spot er kraftprodusenter og strømsalgsselskaper. Finansielle kraftkontrakter (derivater) handles hovedsakelig hos Nasdaq OMX Commodities. Strømsalget til den enkelte sluttkunde foregår i sluttbrukermarkedet, som er et konkurransemarked preget av at det er mange aktører, en rekke ulike avtaletyper, stort prispress og lave marginer.

Fundamentale forhold

Det norske kraftmarkedet er vannkraftdominert og påvirkes primært av klimatiske forhold som temperatur og nedbør, men også av tilgangen på importert kraft, konkurransen med andre energibærere og kraftprisen på det europeiske markedet. Det nordiske kraftmarkedet har utgangspunkt i prisdannelsen på Nord Pool Spot, men med periodevis relativt store regionale prisforskjeller på grunn av flaskehalser og ulik ressurstilgang i regionene.

Sommeren og høsten 2011 ble vesentlig våtere enn normalt i de fleste deler av landet, og magasinfyllingen kulminerte i oktober på 88 prosent.

Ved inngangen til 2011 var den norske magasinfyllingen rundt 43 prosent, cirka 26 prosentpoeng under medianverdien. Vinteren 2010/2011 var svært kald, og strømforbruket rekordhøyt. Laveste magasinfylling, 18 prosent, inntraff i uke 13. Deretter fulgte en periode med mildt vær og rask snøsmelting, noe som bidro til økt magasinfylling på et tidligere tidspunkt enn normalt. Sommeren og høsten ble vesentlig våtere enn normalt i de fleste deler av landet, og magasinfyllingen kulminerte i oktober på 88 prosent, på nivå med medianen. Ved utgangen av året var magasinfyllingen rundt 80 prosent.

Prisområder

I 2010 økte Statnett antall prisområder i Norge fra tre til fem. Dette ble gjort av hensyn til forsyningssikkerheten. 1. november 2011 ble Sverige inndelt i fire prisområder. Hensikten var å få en sikrere drift av det svenske kraftsystemet, en sikrere strømforsyning i Sør-Sverige samt høyere kraftimport til Sør-Sverige og Sør-Norge ved høyt forbruk.  Med fire prisområder i Sverige i stedet for ett, reduseres utfordringene med at kraftutveksling mellom Sverige og nabolandene ble hindret av begrensninger internt i det svenske nettet.

Kraftprisen i 2011

Systemprisen i 2011 var fallende fram til uke 40. Systemprisen i uke 1 var 62,08 øre per kWh, mens laveste nivå, 7,83 øre per kWh, inntraff i uke 40. Deretter steg systemprisen noe, for så å falle igjen mot utgangen av året, da systemprisen var 22,06 øre per kWh. Gjennomsnittlig systempris i 2011 var 36,72 øre per kWh. Gjennomsnittlig systempris i 2010 var 42,52 øre per kWh, den høyeste noen gang.

Områdeprisen for NO1 (Østlandet) var i årets første kvartal noe høyere enn systemprisen på grunn av svak hydroressurs, mens den i resten av året var opptil 7 øre per kWh lavere enn systemprisen på grunn av god magasinfylling.

Hafslunds kraftproduksjon

Hafslunds strategi om å selge egenprodusert kraft i spotmarkedet uten betydelig grad av framtidig prissikring, ble videreført i 2011. Risikoen Hafslund tar i kraftmarkedet, reguleres av konsernets risikorammer. Oppnådd kraftpris for konsernets kraftproduksjon i 2011 var i gjennomsnitt 31,62 øre per kWh, 19,0 prosent lavere enn i 2010. Årsproduksjonen var 3135 GWh, 1,1 prosent høyere enn normalnivået.

Hafslunds kraftverksrettigheter er ervervet før dagens hjemfallsordning ble etablert, slik at det ikke kan gjøres hjemfall gjeldende for noen av konsernets egne kraftverk.

Sluttbrukersalg

Markedet for strømsalg til sluttbrukere består av nærmere 100 leverandører og kjennetegnes av stort prispress og lave marginer.

Markedet for strømsalg til sluttbrukere består av nærmere 100 leverandører og kjennetegnes av stort prispress og lave marginer.

Hafslund er Norges største strømleverandør med totalt 878 000 kunder ved utgangen av 2011, hvorav 696 000 i Norge og 182 000 i Sverige og Finland.

Strømselskapene tilbyr ulike strømavtaler, som i hovedsak følger prisutviklingen på kraftbørsen Nord Pool Spot. Som følge av lave engrospriser fra våren og ut året var strømprisen til sluttbrukerne i 2011 i gjennomsnitt vesentlig lavere enn i 2010. Gjennomsnittlig strømpris til sluttbrukerne i første halvår 2011 var likevel den høyeste som er notert.

Et felles norsk-svensk sertifikatmarked for fornybar elektrisk energi trådte i kraft 1. januar 2012. Ordningen skal samlet utløse 26 TWh fornybar elproduksjon gjennom et pliktig sertifikatsystem som skal initiere ny fornybar elproduksjon. Strømkundene finansierer ordningen ved at strømselskapene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen.

Nettvirksomheten

Hafslund Nett er gjennom lover, forskrifter og konsesjonsvilkår underlagt en rekke bestemmelser og krav som styrer selskapets virksomhet og bruk av ressurser.

Inntektsrammesystemet

Nettselskapenes årlige inntektsramme setter en øvre begrensning på hvor mye selskapene kan ta betalt for overføring av elektrisk kraft.

Nettselskapene har monopol på overføring av elektrisk energi der hvor de er tildelt konsesjon. For å unngå at nettselskapene utnytter sin monopolstilling reguleres de blant annet av NVE på ulike områder. Økonomisk reguleres nettselskapene gjennom årlige inntektsrammer som fastsettes av NVE. Inntektsrammen setter en øvre begrensing på hvor mye nettselskapet kan ta betalt for overføring av elektrisk kraft.

Nettselskapenes årlige inntektsramme setter en øvre begrensing på hvor mye selskapene kan ta betalt for overføring av elektrisk kraft.

NVE fastsetter inntektsrammen basert på økonomisk og teknisk rapportering som nettselskapene er pliktig å gjøre til NVE hvert år. Inntektsrammen skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Gjennom inntektsrammereguleringen fastsettes den totale inntektsrammen til bransjen. Deretter gjør NVE sammenlignbare effektivitetsanalyser for å avgjøre hvor kostnadseffektivt det enkelte nettselskap driver sin virksomhet. Dersom et nettselskap presterer bedre enn snittet i bransjen kan det oppnå en avkastning høyere enn bransjens normalavkastning og vise versa.

Nettselskapenes inntektsramme avhenger også av kvaliteten på det de leverer. Avbrudd i nettet har direkte effekt på det årlige resultatet til nettselskapet.

Gjeldende reguleringsmodell kom i 2007, og bransjen har hatt store innvendinger mot den aktuelle modellen. Hovedinnvendingene går på utilstrekkelig investeringsinsentiv, manglende forutsigbarhet og kompleks modell. NVE jobber med endringer av gjeldende modell på alle nettnivå og har antydet at eventuelle endringer vil bli gjort gjeldende fra 2013. Hva de konkrete endringene innebærer er ikke bransjen kjent med per i dag.

EU og nettnivåer

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ta eldirektiver fra EU inn i norsk lovgivning. Energimarkedspakke III ble vedtatt i EU i 2009, men er ennå ikke implementert i norsk lov. Denne omhandler blant annet driftsansvar, eierskap og regulering av regional- og sentralnett.

I Europa opererer man med to nettnivå – "distribution" og "transmission". I Norge har man med tre nettnivå – sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Det er uklart hva man i Norge kan karakterisere som "distribution" og hva som er "transmission", og dermed hvilke krav som blir gjeldende. Hafslund Nett er en betydelig regionalnettseier, og avventer hvordan norske myndigheter vil implementere Energimarkedspakke III og hvorvidt dette vil gi endringer for eierskap og drift av overføringsnettet på sentral- og regionalnettsnivå.

Kompetanseforskriften

Forskrift om krav til kompetanse mv. hos anleggs- og områdekonsesjonærer (kompetanseforskriften) ble fastsatt av Olje- og energidepartementet 10. mars 2011. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2011. Formålet med forskriften er å bidra til å sikre at alle som har anleggs- og/eller områdekonsesjon i medhold av energiloven har egen kompetanse til i normaldrift å utføre de oppgavene som følger av energiloven, forskrifter til energiloven og konsesjonsvedtak fastsatt med hjemmel i energiloven.  Det er en overgangsbestemmelse til 1. juli 2013 for egenkompetanse i nettselskaper med inntektsramme.

Hafslund Nett har i 2011 startet arbeidet med å legge virksomheten til rette for å oppfylle gjenstående krav i kompetanseforskriften.

Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)

Ved utgangen av 2016 skal avanserte måle- og styringssystemer (AMS) være på plass hos samtlige norske kunder.

NVE har lagt rammer for innføringen av AMS i Norge, og satt frister for den obligatoriske innføringen. Ved utgangen av 2015 skal 80 prosent av nettkundene ha fått installert AMS, og ved utgangen av 2016 skal AMS være på plass hos samtlige kunder. AMS har hjemmel i Forskrift vedtatt 24. juni 2011 om endring i Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften).

AMS omfatter selve målerne, tilhørende utstyr for kommunikasjon og styring ute hos kundene, løsninger for kommunikasjon mellom kundene og nettselskapet samt utstyr og systemer som må til for å kunne motta, lagre og prosessere måledataene i AMS-systemet.

Hafslund Nett etablerte i 2011 et prosjekt med mandat å gjennomføre implementeringen av AMS i Hafslund Netts distribusjonsområde. Etter gjennomført prekvalifisering ble tilbudsunderlaget sendt til ti selskaper med tilbudsfrist våren 2012. Det vil i løpet av høsten 2012 bli inngått kontrakt med én prime leverandør.

Varme

Norges tilslutning til EUs fornybardirektiv innebærer at Norge forplikter seg til et løft for fornybar energi. Hafslund mener at både økt satsing på forskning og et hensiktsmessig støttesystem for fornybar energi er nødvendige virkemidler. Særlig viktig er det å utvikle hensiktsmessige støtteordninger for fornybar varmeproduksjon på nivå med de elsertifikatene for fornybar elkraftproduksjon.

Avfallssituasjonen

Høye priser, mangel på avfall og varierende brenselskvalitet var også i 2011 en vesentlig utfordring for norske anlegg for energiutnyttelse av avfallsbasert brensel. Ulike priser på brensel og energi, samt avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige, gjør det lønnsomt å transportere restavfall over lange avstander til svenske forbrenningsanlegg. Den statlige sluttbehandlingsavgiften på avfall ble fjernet i oktober 2010 for å ikke ytterligere forverre markedssituasjonen, men dette ga i praksis ingen umiddelbar bedring av rammevilkårene for de norske anleggene. Svenske aktører har fortsatt bedre rammevilkår som et resultat av en langsiktig miljøpolitikk, godt utbygde fjernvarmeanlegg og større betalingsevne for energien.

Ulike priser på brensel og energi samt avgiftsforskjeller gjør det lønnsomt å transportere norsk restavfall over lange avstander til svenske forbrenningsanlegg.

En sunn utvikling av bransjen og muligheten for å sikre en rimelig avkastning i forhold til risiko, forutsetter mer likeverdige konkurransevilkår for privat og offentlig bransje og innenfor EØS/EU-systemet når det gjelder blant annet import/eksport, avgifter og støtteordninger.

Hafslund har også i 2011 deltatt aktivt i arbeidet for å sikre likeverdige rammevilkår med hensyn til eksportrestriksjoner og priser på avfall.

Fjernvarme

Ved revisjon av plan- og bygningsloven ble tilknytningsplikten for nybygg innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme innlemmet i loven. Sammen med hovedregelen om tilknytningsplikt er det innført en unntaksbestemmelse som åpner for at kommunene kan frita bygg for tilknytningsplikt dersom de har en mer miljøvennlig oppvarmingsløsning.

Oslo kommune behandler nå en søknad om fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarme. Dette er den første søknaden om unntak i henhold til den nye loven, og Oslo kommune tatt initiativ til et arbeid for å etablere et faglig grunnlag for å vurdere slike søknader.

Pellets

Hafslunds pelletsfabrikk BioWood Norway på Averøya i Møre og Romsdal produserer trepellets til industrielle formål. Råvaren er importert treflis. Hovedmarkedet er kraftkrevende industri, fjernvarmeverk og moderne kullfyrte kraftverk beliggende ved havner i Nord-Europa og Storbritannia.

Ved inngangen til fyringssesongen 2010/2011 var det underkapasitet i det globale pelletsmarkedet og en begrenset mengde pellets på lager. Året startet med pelletspriser på om lag 120 euro per tonn. Som følge av den kalde vinteren og underkapasiteten steg prisene gjennom sesongen til om lag 135 euro per tonn ved utgangen av året.

Det er fortsatt knapphet på pellets til de store, industrielle konsumentene i det europeiske markedet. Konsekvensen av dette er at det brukes kull i større grad enn forutsatt. Kull kompenserer derfor for bortfall av pellets. Det er ingen entydig forklaring på hvorfor pelletsproduksjonen er omtrent halvparten av installert kapasitet på verdensbasis, men begrenset råvaretilgang som følge av lavkonjunktur i den globale økonomien og tekniske utfordringer hos noen av de større pelletsprodusentene er noe av forklaringen.